Kitty Pia's side… – Her tenker jeg mine tanker og sier ting høyt. Det er spennende det!..

oktober 20th, 2010

Det er forskjell på rasisme, muslimhat og innvandringskritikk.

av Kitty Pia   Lagret under: alt     Stikkord:,      

Det er for tiden populært blant forskere, journalister, kulturpersonligheter og andre som mener å se skogen for bare trær, å si noe velformulert og slagferdig om rasisme, innvandring og muslimer og den motviljen som i større eller mindre grad viser seg i befolkningen innenfor rammene av denne sammenhengen.
Bare for noen dager siden meddelte f.eks Angela Merkel at det flerkulturelle samfunnet har feilet. Man har – i det miste i Tyskland – ikke kommet i mål med integreringen.
Og mye av det samme kan en høre her i Norge, Sverige og Danmark. Det er vel foreløpig i Danmark at det i størst grad har blitt allmenn politikk at man legger demokratisk filosofi og dansk lov til grunn når man snakker om innvandring, integrering og samfunnsliv.

La det være klart at rasisme; At noen er dårligere enn andre fordi de har ‘feil’ hudfarge, ‘feil’ religion eller ‘feil’ “hva som helst” ikke er akseptabelt – ikke fra noe hold, eller til noen tid. Punktum.

Når det er sagt, må jeg også si at den siste kjepphesten; Angsten for at rasismen bølger over Europa, provoserer meg enormt. Islamhatet og fremmedfrykten skvulper angivelig oppetter albuene på folk, og man må stå i mot dette Skrekkveldet med alt man har.
Hadde dette vært sant, skulle det bare mangle.
Men dette er i all hovedsak en velment overdrivelse. For å ta i tu med de råbarkede rasistene, Le Pen i Frankrike, Brunskjortene i Italia og enkeltgrupperinger ellers, har man satt i et ramaskrik som bare tjener til å fremmedgjøre de lavmælte, reflekterte kritikerne som er i absolutt flertall. De som driver innvandringskritikk. De som er samfunnsorienterte og akkomoderende.
Dette er ikke bare arrogant og kortenkt, det er også ekstremt farlig.
Å stadig bli overhørt, oversett og avvist som “arbeiderklasseperson forført av propaganda” eller “uutdannet og følelsesstyrt” osv., vil etterhvert radikalisere folk. Ved å rope “Ulv- Ulv” på dette viset vil man før eller siden oppfylle sitt eget profeti; Man får et Europa fullt av folk som bare steller mitt sitt, gir opp politikken og lar samfunnet “greie seg selv.” På det tidspunket har vi alle tapt innvandrere såvel som “innfødte”. Selve demokratiet vil stå i fare.

Det er, slik jeg ser det, altså en meget viktig faktor som ikke blir tatt med i betraktningen, og det er at de aller fleste mennesker – uansett nasjonalitet – ikke er er rasister, eller overveldet av fremmedfrykt. De aller fleste som har noe “negativt” å si om innvandring, Islam eller det flerkulturelle samfunnet er helt alminnelige mennesker som har helt greie liv, og som er søte og lovlydige. Men som opplever vansker, motgang og trasigheter i hverdagen. – Bratt og tungt byråkrati, vanskelig arbeidsmarked, politikere som snarere legger stein til byden enn å avhjelpe situasjonen innen skole, helsevesen og samferdsel. Hva som helst egentlig. De fleste av oss står av og til ansikt til ansikt med “Makta,” og er da gjerne på det mest maktesløse selv.
Det er mtp den situasjonen at man må har forståelse for at mange har sett seg lei på forskjellsbehandlingen som til dels har fått bre om seg.
Særhensyn til enkeltgrupper på tvers av allminnelig samfunnsforståelse og av og til også rettsoppfatningen de fleste av oss har; Nemlig den at Loven skal være lik for alle. Verken mer eller mindre.
Man reagerer på at man legger listen lavere for enkelte, og lar åpenbare brudd på norsk lov nærmest passere. At rasisme minoriteter i mellom feies under teppet. At grove overgrep behandles som mindre sosiale problem med rot i dårligere stilte bydeler på indre Østland; Omskjæring og tvangsgifte er langt mer enn det. Det er ukultur satt i system. Det er brudd på menneskerettene. Intet mindre.
Snyter nordmenn på skatten? Absolutt. Er det korrekt at de da skjønnslignes og evnt. også staffeforfølges? Javisst. Men da må innvandrere -uansett hvor de kommer fra eller hva de tror på – behandles på samme måte. Det er ikke alt for lenge siden det kom fram at Somaliere jukser med velferdsgoder de også. Og det hele ble en krangel om rasisme, manglede lojalitet fra Kahdras side med det somaliske miljøet. Her kommer religion og etnisitet – og så kalt rase – inn i bildet.
Man skal altså – kan en få inntrykk av – ikke påpeke overtredelse blant sine egne fordi det kan skape motvilje i den norske befolkningen? Det er altså det at ting påpekes som er problemet, ikke at det er ting å peke på i det hele tatt?
Noe enda verre; Har nordmenn drept familien sin? Ja, dessverre. Og det omtales gjerne som en “familietragedie.” Det er det da også, men først og fremst en kriminell handling, og er vederstyggelighet. På lik linje med “æresdrapene” som forekommer blant muslimer. Men det har større omkostninger å kalle en spade for en spade opp i mot muslimene; for da hater man Islam. Gjerne feilaktig, fordi Koranen, påstås det, ikke godtar slike drap; og det er jo fint. Men poenget at at man igjen gjerne ender opp i en diskusjon om hvorvidt noe er Islamsk eller Uislamsk. Man får en etnisitets – og religionsdebatt, istedet for å fokusere på sakens kjerne; At det er handlinger og holdninger i et gitt miljø som en – politikerne – har tolerert for lenge, og i for stor grad.
Muslimer – som det er ca 100 000 av i Norge iht siste gang jeg sjekket – krevde i sin tid egne gudshus (ære være dem for det) og fikk det. Dernest var det halalslakt som var tingen. Dette er det også åpnet for til enn viss grad. Nå er det kjønnsdelt undervisning i gym og svømming som er i fokus.
Det er ikke noe i vegen med å mene at det en selv tror på er bedre enn den pedagogikken som råder pt i norsk skole. En har lov å mene hva en vil. Det å kreve det er demokratisk sett rimelig, hva krav i sin alminnelighet angår, men, som tilfelle er i Tromsø, å tilrane seg denne ordningen er ikke godtagbart, alle den stund det ikke fins grunnlag i norsk lov og kultur for dette. Skal slike endringer forekomme må det innom byråkratiet som andre endringer ellers i samfunnet. Ikke etter eget forgodtbefinnende, eller fordi ledere innen skole, kommuner mv er så redde for rasiststempelet at de gir etter.
Småsaker?
Kanskje, men i lys av krav om likelønn, fødselspermisjon for mor og far på like fot, likestilling generelt og kvinners rettigheter spesielt er dette tvilsom praksis.
Dette ser folk, og forbeholder seg retten til å si i fra. At noen få skal kunne sette dagsorden utenfor aksepterte kanaler åpner for at man mister tilliten til samfunnsveven, rammen for den livsutfoldelsen og selvrealiseringen alle skal ha tilgang på.
Da kan man ikke kalle folk rasister for liksom å ta i fra dem troverdighet og skåne innvandrerne. Være seg muslimer eller andre.
Opplever folk generelt at de ikke har tillit som samfunnsmedlemmer, eller at noen i kraft av sin anderledeshet – som ellers ikke skal være tema – fritt kan styre debatten, og fordele fordeler og unndra seg ansvar for sine handlinger og holdninger vil vil alle tape.
Det vil ikke lenger være vilje til En for alle – Alle for en.
Det blir Hver og En for seg.

Og da vil kampen mot rasismen være tapt en gang for alle.

K.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00