Kitty Pia's side… – Her tenker jeg mine tanker og sier ting høyt. Det er spennende det!..

juni 30th, 2010

Lojal…Oval?

av Kitty Pia   Lagret under: bra, det, empati, enkelt.     Stikkord:,      

Det er et ord som på linje med “ydmykhet” er suverent misbrukt. Det er lojalt å ikke kritisere kolleger eller sjefer; Det er illojalt å si ting høyt om det innebærer krittikk av noen av ovennevnte folk.
Alt for mange lar ting skure uten å tørre å si høyt hva de mener bør gjøres for å sikre -for eksempel – en skole som skal gi våre elever det de har krav på; tilpasset opplæring iht evner, interesser. Og hva som i et videre perspektiv er samfunnstjenelig.
Tilpasset undervisning er ikke å legge en plan for hele året som gjelder for klassen eller trinnet, i dagene 1-3 august og så klamre seg til denne året gjennom. Det er ikke formålstjenlig heller, all den stund denne lojaliteten til planen/ ledelsen, stiller krav til læreren som fratar han/henne retten – og plikten – til å si i fra når man stadig skyter over mål i og med det man driver med.

Det samme kan langt på veg sies om andre instanser.
Det brukes millioner av kroner på kurs, utstyr og mye annet som siden blir erklært ubrukelig fordi det enten ikke harmonerer med krav ellers i Systemet, som ledelsen burde visst om, eller fordi man ikke har ressurser til å ta det i bruk når alt er gjennomført. Alt handler om budsjett. Ikke om hva man faktisk er satt til å forvalte. Og man setter gjerne sine “laveste” til å ta støyten. Og nåde den som tør si høyt at alt ikke er som det skal være. At man har påpekt ting tidligere også, uten å bli tatt på alvor. Etterlyse tilbakemelding. Eller at man stadig ser at de samme folkene ikke gjør noe.
Da er man illjolal. Vanskelig.
Man er for direkte og skjønner ikke spillereglene.

Kanskje det.
Men når ble det slik at ting som er feil brått skal være godtagbare fordi en får beskjed om at det er det, av noen som tjener 4 ganger så mye som en selv gjør?
Når ble oppriktig rettferdighetssans til “vanskelighet?”
Når ble kommunikasjon (les: tale, samtale om noen som angår begge/alle som deltar i den sosiale situasjonen) noe som bare noen få har greie på, og som først og fremst skal være gjenstand for analyse for å se om en kan kritiseres for ordvalg og/eller tone? Og hvor innholdet naturligvis kommer i andre rekke. Etter også etter hvordan hvordan selverklærte eksperter på lojal, korrekt og akseptable ordbruk mener at man har lyktes med å ikke kritisere dem for noe som helst. Selv om det kan hende var formålet med møtet.(?)
Si hva du mener, men for Guds skyld ikke uttrykk noe med noen som helst substans. Det kan hende noen føler seg truffet. Ansvarlig. Redd eller sint.

Det kan hende noen må gjøre noe med noe.
Og det er så slitsomt, så en tar heller for seg budbringeren.
Ikke en ny greie; Romerne hogg hodet av budbringeren som hint om at beskjeden ikke behaget mottageren.

Jeg forbeholder meg retten til “å beholde hodet” og si det jeg vil, uten med det å være en illojal, “uvanlig frittalende”, vanskelig og uspiselig.

Kritisere meg med utgangpunkt i dette?
Javel.
Det går inn på meg. Og det gjør med forbannet at det liksom dermed skal være Sannhenten om meg.
Men jeg har ikke tenkt å la det skiple meg i så stor grad mer. Ta fra meg selvtilliten.

Å si ting som de er, er liksom farlig og fornærmende.
Hva skan man da si om folk som lar ting skure? Er på jobb i 7.5 timer uten å tenke over sammenhengen de jobber innenfor?
Mål? Middel? Mening?
Det fins verre ting enn å være prinsippfast og ærlig.
Det utelukker ikke ekte lojalitet, vennlighet og samarbeid.
Snarere tvert i mot. Etter min mening. Når folk vet hvor de har meg, kan de også lite på meg.
På gode og dårlige dager.

Jeg håper jeg finner en jobb og en sjef som ser på dette som gode egenskaper.
I tillegg til alt det andre jeg er bra på.
Og så får jeg heller ta ansvar for mine faktiske feil – de personlige og de faglige -når det er påkrevd. Noe annet skulle bare mangle. Et ektefølelt “om forlates” og vilje til å være med på å ta i et tak skal telle for noe.

At alt skal være så lojalt, ovalt(!), grått og alminnelig er vanskelig for meg å godta.
Og jeg vurderte å la de få lov å ta fra meg gnisten.
Og kanskje har de det, også, til en viss grad.

Jeg skal nok få tilbake følelsen av å være bra nok. Selv om jeg ikke er .. oval.

K.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

juni 25th, 2010

Lov å slå sin kone om det er av kjærlighet.

av Kitty Pia   Lagret under: Faensmakt!, Islam, empati, finurlig     Stikkord:     

Javel.
Ikke at det er forståelig på noe sett og vis…

Dette er enda ett av gullkornene som er blitt servert av muslimske krefter av det slaget som vi helst ikke vil ha som en opinionsdannende base her i landet.
Det var i følge denne muslimen – dette har jeg fra VG for ikke så lenge siden – helt all right å slå sin kone, så lenge det var av kjærlighet; man skulle rettlede henne og vise henne hvor feil hun tok i det hun hadde sagt eller gjort. Eller begge deler. Eller ingen av delene(?) .. Hur det nå enn er med den siden av saken..
Man kan altså slå henne om det ikke volder skade, eller man ikke slår med en pinne/kjeppe som var bredere “enn så.”

Da dette ble tatt opp med en muslim som er satt til å mene noe innenfor en av Oslos moskeer, fikk vi det vanlige unnvikende svaret…
-Det var ikke slik at muslimer generelt slo sin kone eller syntes det var greit.
-Nei, kanskje ikke, men det ble nå hevdet at Koranen tillot dette?
-Vel, riktignok kunne en lese Koranen dithen (…….), men Muhammed selv hadde aldri slått sin kone Kadija, så vidt man kunne bringe på det rene, så enhver muslim ville gjøre sitt ytterste for å leve opp til profetens lysende eksempel, også i denne sammenhengen.

Næmmen så flott da!!
Man har godkjennelse for begge deler. Både å slå, og nekte å ta stilling til om det i det hele tatt er tillatelig fordi det virker å være avgjort allrede, så en trenger ikke tenke selvstendig.
Man kan slå sin kone, og skyve Koranen foran seg og si at vi vantro ikke skal krenke deres tro og drive blasfemi ved å sette spørsmålstegn ved Allah’s ord gitt dem gjennom Profeten.
Eller man kan la sin kone slippe å bli slått fordi man selv – individuelt – vil ligne Muhammed og derfor lar det være. For sin egen del. Ikke fordi man anerkjenner sin kones menneskelighet og dermed hennes rettigheter på noen måte, men fordi han selv ikke vil komme dårlig ut av det med Allah. Eller blandt likesinnende menn som streber etter å bli så Muhammed-tro som overhodet mulig.
Samtidig har man en gylden mulighet til å la mishandling – for det er det vi snakker om her om det på noe vis skulle være uklart – passere ellers i samfunnet; i naboens hjem, – godta at en av brødrene slår sin kone … Fordi Koranen sier at det er lov om det er gjort i kjærlighet. Og man er jo gift men kvinnemennesket fordi man elsker henne, ikke sant?
Og om hun ikke får blåmerker er det jo ikke til skade.
Og man slår jo ikke så mange ganger.

At det går hull på sjelen til de aktulle kvinnene er ikke noe en snakker om.
Men siden de i følge Koranen ikke kan ha rare menneskeverdet ( man får ikke slå menn, og det må vel være fordi de er mennekser) er det vel egentlig tvilsomt om kvinner i sin alminnelighet har sjel, så da er det er sikkert ikke noe å bry seg om at noen tusener av dem blir slått.
Utsatt for vold, med andre ord.

Når skal vi våkne opp, å skjønne at Islamkrittikk ikke er rasisme, men nødvendig og demokratisk korrekt? Og når skal vi slutte å la oss skremme av at vi blir klassifisert som blasfemikere og vantro og at vi krenker muslimer og Islam ved å være uenig i hva som blir sagt og gjort i Islams navn?
Kristenfolket før høre det om er reaksjonære, og nåde dem om de bryter norsk lov mtp likestilling og kvinners rettigheter. Og sånn skal det og må det være. Kristen motivert vold er akkurat like motbydelig.
Den samme målestokken må ligge til grunn for vår forståelse for -og kritikk av- muslimsk tro og skikk.

Og ikke minst uskikk.

K.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

juni 25th, 2010

Helsetopp har jukset..

av Kitty Pia   Lagret under: applaus, begavet     Stikkord:     

Så det ljomer etter!!
.. Lyver man stort nok -og lenge nok- er det ingen som tør se en etter i sømmene.. Før det er for seint i forhold til firmaets eller etatens rykte.
Her skal damen ha hatt ansvar for å se om andre hadde papirene i orden, og så var hun selv den største juksemakeren??
Det er ikke rare kredibiliteten Liv Løberg har igjen.

Og hun sliter tungt i følge advokaten sin?

Ja, jøss som det bekymrer meg.
Hvor var dette “slitet” (les: skammen og den dårlige samvittigheten) når det ikke var noen som visste om triksingen? Var det OK da, kanskje, å tilrane seg aktelse og respekt – og meget godt betalte jobber – samt å lyve for Gud og Hvermannsen??

.. På den annen side; om hun ikke har mer en hjelpepleier utdannelse – og ære være hjelpepleiere! – hvordan kan det da ha seg at hun maktet med en jobb hvor man måtte være siviløkonom og ha bøttevis med yrkeserfaring fra offentlig forvaltnining, uten at noen skjønte at hun egentlig ikke hadde peiling?

Lyv stort.
Det er moralen.

K.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

juni 19th, 2010

D-vitaminmangel!

av Kitty Pia   Lagret under: alt, bra, ønsker     Stikkord:     

…Er noe jeg kan utvikle om jeg ikke får se sola snart. Det har regnet mer eller mindre uavbrutt her jeg bor siden midten av april..
Det må da være håp for juli i det minste? Og august kan da ikke bli en høstmånded?..
..Selv om alle trøster seg med at “høsten blir helt sikkert fin!”

Jeg vil ikke ha høst – jeg vil ha sommer!!!
*Ønske hardt – ønske hardt – ønske hardt.. *
K :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

juni 17th, 2010

Luremus.. ?!

av Kitty Pia   Lagret under: alt, dumskap, enkelt.     Stikkord:,      

Menn kan være det!
Varme opp en kvinne. Ta på henne, stryke og kjæle og se på henne med krav i blikket.. Fortelle henne hvor lyst han har på henne..Gjøre et poeng av hva han vil gjøre..
Og så gå hjem til kona.
Eller samboeren.
Eller prioritere noe annet enn deg i sin alminnelighet.

Hva er det som får enkelte menn til å tro at det er greit å gå i fra halvgjort arbeid, mens kvinner som sier nei på halvveien blir fratatt all ære og sett ned på ei luremus som herjer med en mann og sekualdriften hans?!
Alt han gjør med meg er bonus for ham. Noe han ikke får av kona? Noe han ikke tør med andre?
Men hva får jeg?
Muligheten til å oppleve falsk reklame på nært hold!

Evig kjærlighet? Nei, ikke noe krav.
Men fullfør det du starter på når dere så går så .. skal vi si “hardt” ut !

Jeg er stor pike og vet at en natt med en mann er bare det. Men det skal være OK for meg og!!
..og så kan han gjøre hva han vil.

K.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

juni 7th, 2010

Mr. Magoo…

av Kitty Pia   Lagret under: applaus, betviles, kattepus-venn, kriminell     Stikkord:     

Er en katt (Skjønning) som ble drept av en eller annen som deretter så det opportunt å skryte av det på FB.
Han ble frikjent til tross for at dette nærmest var en innrømmelse av at han hadde “tatt igjen” med katten for at den tisset på motorsykkelen hans.

Katteplageriet legges vekk.
Det er en total og ugjenkallelig fallitterklæring fra herværende politimyndighet, og det er å gi alle lov til å gjøre hva de vil med dyr ustraffet.

Hva straffen skulle vært? :evil: : ….
Mal (ikke lakkere, nei!) Harley’en rosa, sett på glitterhjerter på hele greia, gi ham en Barbie og Ken -hjelm og tving ham til å kjøre til og fra jobb/butikken på den i 6 mndr.
Da skulle nok noe av tøffheten renne av ham, tenker jeg.

Og så kan han “få lov” til å donere det sykkelen var verdt ny, til Dyrebeskyttelsen. Evnt selge en nyre på svartebørs og gi vekk summen han får for den.

Dyreplageri er en forbrytelse!!!

K.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00