Kitty Pia's side… – Her tenker jeg mine tanker og sier ting høyt. Det er spennende det!..

november 24th, 2009

Menn..

av Kitty Pia   Lagret under: alt, elsker, empati, fin, glad, skuldre, snill, takk, venn., ønsker     Stikkord:     

Hva er det med disse skapningene som får meg til å bli helt salig? ;)

Tja, si det…?

Noen av dem er jo bare utrolig vakre. Men det alene er ikke nok. Ei heller særlig viktig, i det store og hele. Selv om jeg nyter synet av det jeg mener er en kjekk mann så ofte jeg kan

Men det er vel det at de er så forskjellig fra meg selv.

Også er de store og sterke.  Og så har de hår på brystet. I alle fall de jeg liker best. Men samtidig er han nydelig han som  er naturlig hårløs.. Naken hud er jo så godt å berøre.. Mmmmm.

Også beveger menn seg så pent.

Også har de smale hofter som det er lett å gripe om… Og så er det godt å sitte i fanget og kose med nesa inn mot halsen til en mann.. Dufter godt gjør de òg. :)

Noen av dem har et fantastisk sexy, deilige smil. Andre har varme, snille øyne; som glimter frekt mot deg når de synes de kan og tør.. For noen menn er litt forsiktige av seg.. Mens andre er mer bestemte.

Også har de så fin stemme noen av dem. Dyp og rumlende, liksom. Mens en annen er mildrere stemt, noe som gjør ham sjarmerende lavmælt.

Også kan de mange ting jeg ikke kan. Matte, for eks. Kjekt å ha når man bare vil vite svaret.

Eller jeg kan få legge min hånd som er ganske liten, og ofte ganske kald,  i hans store, varme.

Jeg kan legge armene om brede skuldre og gi han en klem og la ham være liten en øyeblikk om han er tøff nok til det..

Eller han han kan få en klem til som kan bli enda mer etter det.. ;)

En mann gjør at jeg liker å være kvinne. Sammen med en mann er det deilig å være feminin.

Menn er rare skapninger. Men jeg liker dem, jeg.

Kommer aldri til å slutte med det heller! :)

K.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

november 21st, 2009

Psykopat-test; Jeg strøk så det sang!

av Kitty Pia   Lagret under: begavet, betviles, bra, finurlig     Stikkord:     

En kvinne ser en kjekk, mann i sin mors begravelse. Han er så fin og flott at hun blir forelsket med en gang, men han er borte før hun får tatt kontakt, funnet ut hva han heter og alt sånt..

1 uke senere dreper hun søsteren sin.

Hvorfor?

…For da dukker han opp igjen, sannsynligvis. Derfor. Svarte jeg.

Psykologens forklaring:

” Da skapes en sjans for at han dukker opp igjen”

(”Svarer du dette hører du med i den gruppen som blir screenet for psykopatiske trekk..”)

Jeg strøk på denne testen, åpenbart.

Men jeg er da ganske snill og søt mot folk… Hmm..

Det sto at psykologer i USA bruker denne for skille klinten fra hveten.

Er ikke svaret rett og slett en øvelse i logikk? Eller er det at jeg mener det bare enda en spiker i kisten hva angår sjansen for at jeg er normal?

Huff, da.. :(

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

november 20th, 2009

Hva skal jeg skrive nå, mon tro?…

av Kitty Pia   Lagret under: ingenting, innlegg     Stikkord:     

Hvor mange ganger kan man skrive om dumme politikere før det blir kjedelig?

Hva kan man si om folks oppførsel og hva de får seg til å gjøre, før man bli oppfattet som en moraliserende bedreviter?

Kan man egentlig skrive om hva man omsider vil og skal gjøre når man endelig har fått fastjobb, uten å glemme å glede seg over her og nå?

Lurer på om jeg kan skrive noe som ångår meg personlig,  uten å påtvinge folk privatlivet mitt,  – men om jeg ikke skriver ut i fra meg selv, blir jeg ikke fjern og ufølende da?

Om man skriver om det som står på forsiden av avisa, eller noe man har sett på National Geographic er man tabloid da? Eller viser man at man er våken og orientert?

Hvor mange erotiske små-historier kan man sette på trykk før man er ferdig med emnet sex?

….Hva søren skal jeg skrive om nå da?!…

K.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

november 17th, 2009

Fikk jobben likevel! :)

av Kitty Pia   Lagret under: belønning, bra, finurlig, glad, hurra     Stikkord:     

.. Et vikariat, men det er da noe, og det ble jekket opp til 100%, og jeg kan puste litt mer avslappet i noen måneder til.

Sjefen måtte tenke litt på når jeg fikk slutte.. Ha! ;)

Men det er en fin sjanse jeg har fått på en annen avdeling, og det gir masse nye erfaring, og sjansen til å bli enda bedre på det jeg kan fra før!

..Det er kanskje ikke status i det “å få jobben likevel,” fordi hun som ble innstilt som nr. 1 “ikke var interessert lengre,” men jeg ville jo ha den til å begynne med, så jeg har jo fått viljen min!

…Rødvin!!!!

:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

november 14th, 2009

Pepperkakedeig!

av Kitty Pia   Lagret under: pepperkakedeig          

Det er midt i November og da er det “snart Jul” og da må det handles pepperkakedeig.

Det er noe jeg har gjort hvert år.

Det er så kjekt med ferdiglaget deig på boks. Enten hos baker’n eller hos Rema.

1kg i boksen.

Stekeanvisninger..??! – Hæ?..

Trengs vel ikke; jeg vipper av lokket, henter en skjei og spiser. -Har som regel gjort kål på kilo’n når julen er kommet.. Om ikke før!

Deig! Nam!

K :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

november 14th, 2009

2. plass..kjipt, men gode ting skjer..

av Kitty Pia   Lagret under: belønning, empati, jobb.          

Søkte meg ny jobb her om dagen, og tror du ikke de ringte og ville ha meg på intervju.

Etter så mange søknader, og negative svar om jeg fikk tilbakemelding i det hele tatt, var dette en gledelig melding.

Jeg var inne i ca 50 min. – De sier at er du inne i mindre enn en time så får du ikke jobben. Jeg har blitt grillet i 1 og 1/2 time også, jeg, uten å få jobben.

Ikke denne gangen heller.

Det var en skikkelig nedtur. Så ille at jeg var helt tom. Ikke fordi akkurat denne jobben glapp, men fordi det var det siste, kontante avslaget i en veldig – altfor lang – rekke.

Jeg har gode kolleger, og de så at jeg var lei meg og tok vare på meg en stund etterpå.

Og en av dem mente bestemt at dette var en såkalt “Kakao-situasjon.”

Sjokolade kurerer det meste, og varm, sjokolade servert med et smil og oppmuntrende ord var en genistrek. Jeg innså at visst fikk jeg ikke jobben, men jeg duger for det, og jeg har søte kolleger som mente at “de andre kan umulig vite hva de har gått glipp av!”

Det gir krefter til å stå på videre i den jobben jeg fremdeles har en tid fremover, og selvtillit og vilje til å stå på videre.

2. plass er kjipt når man søker jobb. Ingen tvil.

…Men jeg kunne vært alene i skuffelsen. Det var jeg ikke. :)

K.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

november 7th, 2009

Det tok sin tid..

av Kitty Pia   Lagret under: elsker     Stikkord:,      

Jeg har mast om det lenge – mer eller mindre i tråd med virkeligheten – om at nå var det slutt med å lengte etter ham.

Nå var det ikke mer å hente hos meg.

Og nå  føles det godt å kunne kaste beundrende blikk i en annen(s) retning..

Nå “vet” jeg at en annen kan skape den samme kriblende, deilige stemingen og det føles godt å kunne smile til ham og få et tilbake, -selv om han ikke vet at jeg er litt småforelsket i ham.

Bare det å se på en annen og føle at han er en mann som jeg absolutt kan begjære føles kjempegodt.  Og det er spennenende med en tiltrekkende, fin mann i nærheten..

Det er flere kjekke der, naturligvis, -mer eller mindre tilgjengelig-, men det er ikke så viktig akkurat nå.  Det som er så fint er å vite at jeg kan oppslukes av en mann, få bevis for at jeg har varmt, rødt blod i årene.  Flørte litt, se på ham og la ham merke at han er ettertraktet. Om ikke annet, så er det et kompliment.

…Det tok nesten et år å komme over han andre. Til gjengeld er jeg nå klar for å se på, smile og flørte og -om jeg inviteres til det  – kysse og berøre. Nyte en flott manns hud under hendene og høre pusten hans, kjenne reaksjonene hans og vite at jeg lever!!

Det fløyelsaktige høstmørket har sine gode sider… Ønskelisten til jul er klar. ;)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

november 4th, 2009

Søte folk.. :)

av Kitty Pia   Lagret under: belønning, empati, glad     Stikkord:     

Ikke før har jeg fått kjeft for noe på jobben, mer eller mindre urettferdig, og blitt både sint og lei meg for det; så er det søte folk der som gjøre dagen etter så uendelig mye bedre enn man kunne ha fryktet på forhånd.

..Det kommer selvsagt litt an på en selv også, men jeg var så lei og trist i går at jeg vurderte å la “hele gjengen greie seg selv” i noen dager.

Men jeg har tatt på meg arbeid så det er bare å dukke opp..

Og det ble så mye bedre fordi folk var så vennlige og søte mot meg.

…Av og til skjønner jeg hvorfor jeg liker mennesker! :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

november 3rd, 2009

Om jeg skulle ønske meg noe..

av Kitty Pia   Lagret under: alt, empati, ingenting, kritikk, lov, ønsker          

Til vanlig bruker jeg ikke så mye energi på å tenke på at jeg er singel og av den grunn bor alene og gjør alt det hverdagslige på egen hånd. Det har sine svært gode sider å kunne greie seg selv, trives i eget selskap og ikke være avhengig av at andre skal validere ens handlinger, valg eller meninger.

Det er kjekt å ikke måtte unnskylde noen som ikke vil være med på besøk til et gitt vennepar fordi han ikke orker hans selskap i mer enn en times tid..

Det å handle for en og bære hjem varene; være seg matvarer eller større innkjøp selv, gir en følelse av å ha det bra med meg selv.  Jeg tar meg frem på egen hånd i geografien. Har sistebussen gått fra meg, og taxi ikke er et alternativ, er det bare å begynne å gå.  Det å ikke la seg skremme av en drøy times gange i mørke, inngir trygghet også i andre situasjoner.  Man vet at det er et begrenset antall voldelige galninger i verden, og det er ikke farlig å gå noen meter heller.

Denne følelsen av uavhengighet kan føre til at jeg blir litt utålmodig med venninner eller andre som blir oppjaget og “kommer ut av det” når det ikke er mulig for ektemannen å komme å hente dem midt på natten fra et eller annet sted,  eller løfte sykkelen ut av boden.

De vil ikke reise noen sted uten ham.

De kan ikke mene noe uten å starte setningen med “vi”..

Enkelte legger alle sine intresser på hylla fordi “det stjeler tid fra ham..”

De kan sjelden kjøpe seg noe, og like det, uten og slenge på at “han likte den også veldig godt, så jeg kjøpte den jeg…”

…Skulle jeg ønske meg noe som singel, var det at de som tross alt har vært så heldige å bli gjensidig valgt av den mannen/kvinnen de lever med, ikke snakket dritt om denne personen til meg, eller om hvor grusomt krevende det er å leve med noen; og da særlig dette individet. Det er neppe bare lett å skulle samarbeide med en annen om alt mulig hele tiden, men det er noe de har valgt.

..Og om fundamentet for det valget er borte, hvorfor leve sammen da? Alle har vanskelige dager. Det er ikke noe par har monopol på.

Og hvorfor gjøre de dagene jeg er litt ensom så mye verre, med å spørre om når jeg har tenkt å finne meg noen, for jeg kan jo umulig være lykkelig sånn i sin alminnelighet som enslig, og jeg begynne for alvor å bli halvgammel nå,  -Eller hva?!.. Det er sikkert ment å skulle være morsomt, men det er ikke det når det stadig gjentar seg, og det gjerne er de samme som spør hver gang.

Det er ingen som er elskelig hver dag. Ikke ektefellen ens heller.

Men det er noen der for deg.  I ditt hjørne.

Vit hva du har. Og vit hva som enkelte dager føles som et savn i andres.

Det skulle tatt seg ut om jeg spurte like rett ut om de har flyttet fra ektelfellen ennå, siden de jo nå har levd med dusten/hurpa alt for lenge?

Jeg ville, med rette,  blitt avfeid som ubehøvlet og ondskapsfull.

Men det er det samme spørsmålet single får.

Men da er det lov. Og morsomt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

november 2nd, 2009

På’n igjen…

av Kitty Pia   Lagret under: applaus, betviles     Stikkord:,      

Eller det er hva han .. de.. tror.

Kan det virkelig være så vanskelig for en mann (eller flere av dem, kan det synes om i dette tilfellet)  å bestemme seg for hva de vil ha, om de vi ha det og i hvilket monn?!

Jeg er helt ærlig om hva jeg ønsker. Det varierer med mann, føleler og tid selvsagt men likevel.. -Noen menn blir redde av det, og noen tror jeg later som eller spøker.  De fleste får seg en overraskelse som de takler litt i seneste laget, eller også,  på et vis jeg ikke forstår et skvatt av.

Jeg fikk en mail idag. Fra en som jeg hadde kontakt med på forsommeren. Var litt på flørter’n og tenkte at jeg skulle vise at jeg likte ham,, og inviterte ham på kaffe.

Det ble vanskelig gitt.. Først skulle han jobbe litt,  så kom jo sommereferien må vite, og så var det en guttetur.. Hvor lang tid tror han det tar å drikke en kopp kaffe og se om det er noen ved den andre som skaper lyst til å utdype bekjentskapet? Og hvor lenge tror han at en kvinne er villig til å holdes på vent?

Jeg sa i fra der og da og har vel egentlig ikke tenkt så mye på ham siden. – Han var jo ikke interessert i første omgang, så hvorfor ikke se seg om etter en annen?..Masse kjekke menn kledd i hvite frakker, der jeg jobber ;)

Nå, ca 4 mndr senere kom det mail av “sette tå’a uti for å sjekke tempen-” varianten.

Iskaldt. ..Det kan jeg forsikre.

Og han andre som bor på “finsiden” av Byen?  – Han bestemte seg også for at han ville ha litt “varme” nå når høstmørket for alvor har meldt sin ankomst..  Da det var sommer og han hadde noe å gjøre, var jeg ikke attraktiv nok, men nå skjønner du… Var jeg hjemme eller?… Jeg trodde knapt at noen kunne få seg til å være så frekk, men sms’n som tikket inn her om dagen var tydelig nok den.

Og han siste som ikke brydde seg om forholde seg til sitt eget tilbud om å tilbringe en dag sammen meg når overnatting ikke var gitt på forhånd.. Men å sende meg en “..åssen går det med den dama, lenge siden nå…?”  et par uker senere, det var helt uproblematisk.

Og så lurer dere på hvorfor Jeppe drikker?! (les: Bruker tiden på overtid på jobben?)

Menn!

K.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eldre innlegg »

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00