Kitty Pia's side… – Her tenker jeg mine tanker og sier ting høyt. Det er spennende det!..

mai 29th, 2008

Det var en gang en katt som het Knerten….

av    Lagret under: fortumlet, katt          

Jeg lurer sånn på hvordan det gikk med Knerten, jeg.

For en tid tilbake så var det noen (igjen) som absolutt skulle ta sitt hat ut mot dyr ved å pine og plage katter. Eller er det bare deres totale mangel på dannelse som gir seg uttrykk?

Hva vet jeg.

Men jeg lurer altså på hvordan det gikk med Knerten. Han er en stripete, grå og brun tabbby-katt med det søteste ansiktet du kan tenke deg. Noe fortumlet så han ut, for han var nettopp blitt skutt med luftgevær og han hadde så vidt stått det over hos dyrlegen.. Dette er en stund siden. Eieren var meget glad for at det sto til liv, men det var ikke sikkert at Knerten kom til å stå det over.

Er det noen der ute som kan fortelle meg noe om hvordan det gikk med katte-skjønningen?

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

mai 28th, 2008

.. I disse lærerstreik-tider; En aldri så liten reprise..

av    Lagret under: keiser, klær, lære, pugg          

Keiserens nye klær…   

Det er på tide å si noen ord om hva som skjer og ikke skjer i skoleverket. jeg har selv arbeidet i grunnskolen, og er utdannet innen pedagogikk og psykologi, og mener meg kvalifisert til å mene noe om hvordan ting kan gjøres.La det være sagt med en gang at de fleste lærere gjøre en meget god jobb.Likevel er det på tide å avsløre en del pedagoger og skoleledere på at de ikke ser at Keiseren aldeles ikke har fått nye klær. Han er naken!

Hvem i all verden var det som avgjorde å gjøre barn ansvarlig for egen læring, og hvordan er det mulig at folk som kaller seg pedagoger og veiledere lot dette passere, ja til og med applauderte avgjørelsen? Barn er barn, og har med det visse rettigheter og ikke så mange plikter. Om man da ser bort fra skoleplikten, en plikt som da også forvaltes av foreldrene. De har i og for seg ikke plikt til å lære noe som helst.  De skal ha lyst til og mulighet til å lære noe; og da kan man ikke ha en kul kamerat veivende rundt i klasserommet som lar ungene gjøre det de til enhver tid har ønske om å gjøre. Det må settes makt bak kravet om oppmerksomhet, samarbeid, folkeskikk og arbeidsinnsats. Arbeidsmoral er nærmest blitt et fremmedord. For tiden er det "prosess" og ”selvrealisering” som er de store ordene i skoleverket og det har man da også sett resultatet av; store prosjekter som det kommer lite og intet ut av, og det som produseres er som regel bare noe de involverte selv skjønner noe av. Det er vel og bra og skape seg selv/sitt selv, gjennom det å være kreativ, og få rom for å følge sine impulser. Det er likevel å trekke estetikk-pedagogikken vel langt, når man lar tradisjonelle skoleverdier som øving, lekser, egeninnsats og – ikke minst – prøver gjennom hele skoleåret, falle bort som metode og kvalitetsmål. 

Pugg har en odiøs klang i de fleste lærer-ører, men hvordan skal man ellers lære engelsk? Eller skjønne noen av nynorske staveregler? Hvordan man pugger, kan gjøres til noen som både fenger og skaper prestasjonslyst og ikke prestasjonsangst. Her har jeg som lærer gode erfaringer, og mener bestemt at barn ikke har vondt av å vite at det forventes noe av dem. Det kan hende de faktisk presterer noe; gjerne også da sitt aller ypperste! Litt kontrollert konkurranse er ikke skadelig, og det hender da også at man får mer ut ungene når man har som utgangspunkt at de har å gjøre et forsøk. Man blir preget av andres positive forventninger til en. Om man ikke makter det helt? Ja, da ha en i alle fall gjort en hederlig innsats og har lært at det ikke er farlig å prøve seg. Ikke det verste man kan lære.

Det har ikke noe å si at barn sier "shino" i stedet for "kino" eller "shøtt" i stedet for "kjøtt." Mer feilslått blir det ikke. Hvorpå man er frekk nok på en del lærerrom til å lure på hvorfor det står så dårlig til med rettskriving, leseferdigheter og uttrykksevne, blant de håpefulle?  Å vite hvordan et ord uttales, skrives og brukes/forstås, er en grunnstein i all språkopplæring. Til syvende og sist er dette hjørnesteinen i  kunnskapsformidling i sin alminnelighet. Uten rett språkforståelse blir det meste et eneste, stort strev. Noe som kunne vært unngått med en disiplinert, strukturert tilnæring i utgangspunktet. Man trenger ikke spanskrør og aggresjon for å få barn til å ville greie ting; alt men trenger å gjøre er å la dem forstå hvor yttergrensen går, og at de har evner og at det er forventet at de bruker dem til noen nyttig. For seg selv og andre. Trygge unger som vet hvor de har de voksne og den voksne verden, vil ta til seg kunnskap og videreutvikle sine naturgitte evner og anlegg rett og slett i kraft av ønsket om positiv forsterkning, som er resultatet av å gjøre det man er forventet å gjøre; nemlig å ta i et tak. Ingen krever at alle skal være verdensmestere i både KRL og fysikk, men det er ingen unnskyldning for ikke å prøve. Alle kan lære litt av alt, og mye av noe. Det er her forskjellen mellom oss kommer til uttrykk på en god måte; vi har alle et potensial og har med det ansvar for å realisere det. Å ha evner åpner for ansvar; det ansvaret det er å være samfunnsnyttig så langt det går an. Jeg hadde personlig den tilnærming at ingen fikk sabotere undervisningen, og få oppmerksomhet på det. Min parole var at skulle man gi blaffen, skulle det skje i stillhet. Støy eller surmuling skal ikke premieres med at eleven får flyttet fokus over på seg selv. Straff vil i en del tilfeller være på sin plass, men man kan komme langt med ved å holde tilbake oppmerksomhet og forsterkning. Det er ikke noe moro å surmule alene! Å gi faen er en "tilskuersport" og denne har fått for stor plass i skolen, i disfavør av de som faktisk opprettholder sin del av den "læringskontrakten" de har med lærere, medelever og foreldre.

Å la skoleunger diskutere, prate, lese og skrive om samfunnsaktuelle saker – og en hel del annet naturligvis - på sitt nivå, er den beste måten å lære dem det viktigste av alt, nemlig å tenke selv.  Skolen skal lære dem å ikke la seg fore med ferdigtygde oppfatninger og meninger, men se seg om etter motargumenter, før de eventuelt sier seg enige i det som forfektes. Enten det er fra lærerhold, politikere, skuespillere eller andre med prestisje og påvirkningskraft. Kan man noe om noe, vil man måtte regnes med. Dette fremmer viljen til å skaffe seg kunnskap og innsikt på egen hånd senere i livet. Både privat og som ledd i utdanning/yrkesliv ellers. Har vi fått en skole med for lavt nivå? Ja, det har vi. Det er for lavt nivå i matematikk, i fysikk og alle de "harde" fagene, noe som er bekymringsfullt nok. Men det er nå også fare på ferde i de fagene som forholder seg til vår menneskelighet. Det er slik jeg ser det like ille. Man kan bli firkantet av for mye matte, eller akterutseilt av for lite, men man kan også bli forstokket av for lite innsikt i religion, kunst og litteratur. En A4 sjel er en like stor sorg for den enkelte og for samfunnet, som mangelen på ingeniører.Læreren bør tilbake som leder og ansvarlig voksen med den autoritet og integritet dette yrket avkrever den som innehar det.  Læreplaner er viktige nok, men de er ikke erstatning god nok for en ansvarlig, oppegående og dyktig lærer. En som vet hvordan man forholder seg til kunnskap og mennesker av liten størrelse, og hvordan man kobler disse to ingrediensene.

Ære være den "gammeldagse" læreren; hun eller han som så målet, like klart som veien dit. 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

mai 21st, 2008

Ny jobb! Jeg ønsker at det kan gå ut brev….

av    Lagret under: jobb., ønsker          

..Med mitt navn før setningen: "..har takket ja til stillingen som konsulent hos oss."

Det hadde vært noe det!

Det er lenge siden jeg var til intervju nå, og jeg har søkt 12-15 jobber på de siste 3-4 mndr. Kanskje ikke all verden, men det skal være jobber en kan orke å stå i mange, mange år. Og da er ikke lønnen pri nummer ett heller.

Legg merke til meg i haugen av søknader!

La meg få en sjanse til å vise at jeg duger, og at jeg har det som skal til for å gjøre andre bedre i sin jobb. Jeg har greid det før. Men nå trenger jeg sjansen igjen.

Skal sende ute 2-3 søknader senere i dag.

Tok mot til meg og ringte på den ene som jeg søkte for litt siden. Kontaktpersonen var kjempehyggelig. Håper hun husker meg.

Fristen går ut om ca 3 uker.

Jeg må greie å vente. Men det er krevende.

En jobb. En fast jobb slik at jeg kan betale skatt og leve som andre er det eneste jeg ønsker meg.

…Kanskje jeg er heldig snart!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

mai 14th, 2008

Noen har meg på sin favorittliste… Diva!!

av    Lagret under: diva     Stikkord:     

Det er en stund siden jeg har vært på bloggen nå… Mye mas på jobben. Innspurt.

Sliter med at jeg igjen kan bli arbeidsledig etter å ha ferdigstilt et prosjekt. Denne gangen ved et direktorat. Ikke store greier men sekretær på prosjektet i Midt Norge. ..Litt stolt er jeg jo! Men nå er det over, og jeg må søke jobb igjen.

Men ett lyspunkt; jeg var innom bloggene på måfå og lette etter en og annen som har vært vekk en stund. og fant igjen Diva og der var jeg på favoritt listen hennes!

Det ble da grunn til å smile litt i dag også!

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00