Kitty Pia's side… – Her tenker jeg mine tanker og sier ting høyt. Det er spennende det!..

desember 28th, 2007

Bursdag!!!

av    Lagret under: gammel          

Jeg har bursdag i dag!

…Det var bare det jeg ville si.

Født i 1971, så da vet dere hvor gammel jeg etterhvert har blitt også!

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

desember 22nd, 2007

Keiserens nye klær

av    Lagret under: firkant, keiser, kunnskap, lærer, menneskelighet, nivå, skole          

Det er på tide å si noen ord om hva som skjer og ikke skjer i skoleverket. jeg har selv arbeidet i grunnskolen og mener meg kvalifisert til å mene noe om hvordan ting kan og bør gjøres.

La det være sagt med en gang at de fleste lærere gjøre en meget god jobb.

Likevel er det på tide å avsløre en del pedagoger og skoleledere på at de ikke ser at Keiseren er naken.

Hvem i all verden var det som avgjorde å gjøre barn ansvarlig for egen læring og hvordan er det mulig at folk som kaller seg pedagoger og veiledere lot dette passere, ja endog applauderte avgjørelsen?

Barn er barn og har med det visse rettigheter og ikke så mange plikter om man da ser bort fra skoleplikten, en plikt som da også forvaltes av foreldrene. De har ikke plikt til å lære noe som helst! De skal ha lyst til og mulighet til å lære noe; og da kan man ikke ha en kul kamerat veivende rundt i klasserommet som lar ungene gjøre det de til enhver tid har ønske om å gjøre. Det må sette makt bak kravet om oppmerksomhet, samarbeid, folkeskikk og arbeidsinnsats. Arbeidsmoral er nærmest blitt et fremmedord. Nå for tiden er det "prosess" som er det store ordet i skoleverket og det har man da også sett resultatet av; store prosjekter som det kommer lite og intet ut av, og det som produseres er som regel bare noe de involverte selv skjønner noe av. Det er vel og bra og skape seg selv/sitt selv, gjennom det å være kreativ, og få rom for å følge sine impulser. Det er likevel å trekke estetikk-pedagogikken vel langt når man lar tradisjonelle skoleverdier som øving, lekser, egeninnsats og, ikke minst, prøver gjennom hele skoleåret, falle bort som metode.

Pugg har en odiøs klang i de fleste lærer-ører, men hvordan skal man ellers lære engelsk? Eller skjønne noen av nynorske staveregler? Hvordan man pugger kan gjøres til noen som både fenger og skaper prestasjonslyst og ikke prestasjonsangst. Her har jeg som lærer gode erfaringer, og mener bestemt at barn ikke har vondt av å vite at det forventes noe av dem. Det kan hende de faktisk presterer noe; gjerne også da sitt aller ypperste! Litt kontrollert konkurranse er ikke skadelig, og det hender da også at man får mer ut ungene når man har som utgangspunkt at man har å gjøre et forsøk. Man blir preget av andres positive forventninger til en. Om man ikke makter det helt, ja da ha man i alle fall gjort en hederlig innsats og har lært at det ikke er farlig å prøve seg.

Det ha ikke noe å si at barn sier "shino" i stedet for "kino" eller "shøtt" i stedet for "kjøtt." Mer feilslått blir det ikke. Hvorpå man er frekk nok på en del lærerrom til å lurer på hvorfor det står så dårlig til med rettskrivining, leseferdigheter og uttrykksevne, blant de håpefulle?  Å vite hvordan et ord uttales, skrives og brukes/forstås, er en grunnstein i all språkopplæring og til syvende og sist i all kunnskapsformidling. Uten rett språkforståelse, blir det meste et eneste, stort strev. Noe som kunne vært unngått med en disiplinert, strukturert tilnæring i utgangspunktet. Man trenger ikke spanskrør og aggresjon for å få barn til å ville greie ting; alt men trenger å gjøre er å la dem forstå hvor yttergrensen går, og at de har evner og at det forventet at de bruker dem til noen nyttig. For seg selv og andre. Trygge unger som vet hvor de har de voksne og den voksne verden, vil ta til seg kunnskap og videreutvikle sine naturgitte evner og anlegg rett og slett i kraft av ønsket om positiv forsterkning, som er resultat av å gjøre det man er forventet å gjøre. Ta i et tak! Ingen krever at alle skal være verdensmestere i både KRL og fysikk, men det er ingen unnskyldining for ikke å  prøve. Alle kan lære litt av alt, og mye av noe! Det er her forskjellen mellom oss kommer til uttrykk på en god måte; vi har alle et potensiale og har med det ansvar for å bli alt vi kan bli. Å ha evner åpner for ansvar; Det ansvaret det er å være samfunnsnyttig så langt det går an. Jeg hadde personlig den tilnærming at ingen fikk sabotere undervisningen og få oppmerksomhet på det; min parole var at skulle man gi blaffen, skulle så skje i stillhet, mao. ikke noe støy eller surmuling. De andre skulle ikke forstyrres!

Å gi faen er en "tilskuersport" og denne har fått for stor plass i skolen, i disfavør av de som faktisk opprettholder sin del av "læringskontrakten" de har med lærere, medelever og foreldre.

Å la skoleunger diskutere, prate og skrive om samfunnsaktuelle saker – og en hel del annet -  på sitt nivå, er den beste måten å lære dem det viktigste av alt, nemlig å tenke selv. Å ikke la seg fore med ferdigtygde oppfatninger og meninger, men se seg om etter motargumenter, før de evntuelt sier seg enig i det som forfektes. Enten det er fra lærerhold, politikere, popstjerner, skuespillerer eller andre med prestisje og makt.

Dette fremmer viljen til å skaffe seg kunnskap og innsikt på egen hånd senere i livet. Både privat og som ledd i utdanning ellers.

Har vi fått en skole med for lavt nivå? Ja, det har vi. Det er for lavt nivå i matematikk, i fysikk og alle de "harde" fagene, noe som er bekymringsfullt nok. Men det er nå også fare på ferde i de fagene som forholder seg til vår menneskelighet. Det er slik jeg ser det like ille. Man kan bli for firkantet av for mye matte, eller akterutseilt av for lite, men man kan bli forstokket av for lite innsikt i religion, kunst og litteratur. En A4 sjel er en like stor sorg for den enkelte og for samfunnet, som mangelen på ingeniører.

Læreren bør tilbake som leder og ansvarlig voksen med den autoritet og verdighet dette yrket krever av en i utøvelsen av det, men også som uttrykk for den aktelse man skal ha for en som besitter aktuell og viktig kunnskap, og har evne og vilje til å formidle denne. Læreplaner er viktige nok, men de er ikke erstatning god nok for en ansvarlig, oppegående og dyktig lærer. En som vet hvordan man forholder seg til kunnskap og mennesker av liten størrelse, og hvordan man kobler disse to ingrediensene.

Ære være den "gammeldagse" læreren; hun eller han som så målet, like klart som veien dit.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00