Kitty Pia's side… – Her tenker jeg mine tanker og sier ting høyt. Det er spennende det!..

desember 29th, 2006

Katter er tøffe, de.. For det står i Dagbladet i dag!

av    Lagret under: abort          

Kan du se den lille, røde, stripete tøffingen som sitter der nede ved treet?

Kom ikke her å si at katter ikke er kjekke å ha. Skulle det komme en bjørn rekende så vet man at man er trygg og man har en slik en i huset!

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

desember 28th, 2006

Er du glad i katter?

av    Lagret under: katter, skjønninger.          

 http://www.vgb.no/15758/perma/142824/#trackbacks

Hvis du er glad i katter og lar deg sjarmere av våre venner i pels, skal du sjekke ut bildene i denne linken og bloggen forøvrig.

Skjønninger i pels, altså!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

desember 22nd, 2006

Julen, Treet, Askepott og s

av    Lagret under: pepperkakedeig          

Nå er det snart jul igjen…

Og det er mye man  kan glede seg til.

….Man kan spise pepperkakedeig til det tyter ut av ørene. Det er tradisjon. Og man kan legge appelsinskrell på kaminen, da blir juleduft  i hele huset. På tv’n er det tegnefilm, det blir man aldri for gammel til å se- og på Julaften morgen sånn i 11-tida er det ‘3 nøtter til Askepott.’ Den filmen har vi alle naturligvis sett ørten ganger, og noen av oss kan replikkene nesten utenat, men det blir ikke jul før man har roet seg ned med den filmen. "Ikke forstyrr, det er Aksepott på TV! " Etter det kan man tåle det meste.

Også den årvise familiediskusjonen.

 Vanligvis handler den  om et eller annet ingen av oss husker fra gang til gang, og den lever sitt eget liv fra omtrent etter middag og til vi skal åpne presanger. Da er det liksom fred i stova igjen. Ikke det at noen slenger verken med leppa eller med mat og kaker, men det er alltid noen ting det går an å ta opp som alle kan bli litt varme i trøya over. Det er heller ingen som husker hvem som starter krangelen fra år til år. Det viktigste er at alle får opplatt sin røst, gjennomgått året som er bak oss, og lagt seg til i startgropen for det neste. Det er vel derfor vi har denne tilstelningen.

….Man kan spise så mange mandler og mandariner man bare orker. Og man kan sitte opp til langt ut på 1. juledag og lese i den boken man fikk til jul som man helt hadde glemt at man ønsket seg.  Det siste slutter man med når boken utlest, eller når andre familiemedlemmer står opp for å forberede 1.dags frokosten. Hva nå enn som kommer først av de to.

… Man kan lage snølykt slik at det lyser fint og lunt  i trappen og inngangen når gjester kom til brunsj i Romjulen. Vel, kanskje ikke akkurat i år… Men det er jo håp enda om et snøfnugg eller flere. Håp og jul henger jo sammen, om enn ikke akkurat i opp i mot værmeldingen.

Julen er også en liten periode hvor man kan være barnslig uten at folk ser rart på det. Julen er en tid hvor man får tid til å puste og tenke over mange forskjellige ting. Alt fra om man faktisk burde feire jul (?) til om det er på tide å skifte jobb. Og masse annet. – Tenketid. Noen ser på julen bare som ferie, mens andre er langt mer opptatt av det religiøse innholdet i det som jo er en kristen høytid. Angivelig…  Personlig jeg ikke av de som renner ned kirkedørene verken i julen eller i året ellers, men Sølvguttenes sang må jeg ha med meg på julaften sånn i 17-tida. Og det gjør ikke noe om de synger om tilgivelse og håp heller.. Det kan hende det drypper på klokkeren når det regner på presten, også i dette tilfellet.

Julen har alltid vært min favoritt høytid.

Den ble liksom til av seg selv.

Bare man holdt ut med litt sure og litt fjerne voksne noen dager så var det plutselig jul. Man sto opp lille julaften og der var treet. Klar til å pyntes. Pakker under nederste grenen og lukten av pepperkakedeig og kaffe i huset. Nå er det bare 1 dag igjen….

Og på julaften morgen- grytidlig - iført nattdrakt og et kjempesmil -var det bare å sette i kontakten, som var strategisk plasser midt ute på gulvet slik at vi skulle finne den uten å rive ned hele treet i vår iver etter å få på lysene - mens man kniper igjen øynene- rygger bakover, retter seg opp og så bare ser.  – På det fine, nydelige treet som nå er blitt et Juletre. Og det ser ut som det gjorde i fjor, og året før og året før der igjen..

…Det er bare 2 dager igjen til Jul.

 

Gledelig jul.

 

 

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

desember 11th, 2006

Moral og dobbeltmoral.. Eller også ingen moral.

av    Lagret under: dumskap     Stikkord:, ,      

Det går ikke lenge i mellom at det er noen som skal forteller oss vanlige mennesker at det noe feil med den måten vi tenker på eller har valgt å innrette samfunnet vårt.

Denne gangen er vi blitt kritisert for at vi er et inkluderende, aksepterende og tolerant samfunn. Det er ganske oppsiktsvekkende at dette kan oppfattes som noe negativt, men det er kilden til kritikken som forbauser meg mest..

Norge som samfunn og den norske regjeringen ble kristisert for å være ryggesløs og uten moralsk fiber i og med at vi godtar homofili, at vi endog har en homfil Stortingsrepresentant (P. K Foss), og at vi tillater homfile å være foreldre. Vi har ingen Ære, vi har ingen ting i våre liv om er hellige (Gud? Mannen? Hierakier av forskjellig art?) og vi er i det hele tatt folk som er i ferd med å råtne. Mer presis enn dette var han ikke. Hadde han tenkt seg om hadde han helt sikkert tatt anstøt av at  vi har kvinnelige prester. Noe han forsåvidt ikke ville vært alene om, Nessa og co er helt hans type menn i så måte - uten sammenligning forøvrig..

Denne kraftsalven fra en som heter Rasool.

En person som sitter inne for overfall og grov vold. Som glatt tar del i gjengkriminalitet i alle den avskygninger og likestiller frykt  med respekt og mener at intoleranse og hans helt egne form for rasime er verdier å bygge et samfunn på.

Tilgi at jeg ikke tar mannen alvorlig.

Det er grenser for hvor latterlig man har lov til å være og det er også i overkant at en som kaller seg troende ( i dette tilfellet muslim) ikke en gang gang greier å forholde seg til de mest grunnleggende krav innenfor den moralsfæren han åpenbart mener å ha sin base.

Det får være måte på arroganse. Og dumskap.

Jeg har i det minste greid å holde meg på rett side av loven.

I alle de land jeg har oppholdt meg.

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

desember 4th, 2006

Abortspørsmålet; Kjepphest for fanatikere eller personlig valg?

av    Lagret under: abort, funksjonshemming, minister     Stikkord:,      

Leste på VG Nett i dag (041206) at Karita Bekkemellem hadde svart på spørsmål om hva hun ville valgt om hun fikk beskjed om at hun bar på et sykt foster. Hun svarte omhyggelig, med stor ettertanke, med nyanser og innlevelse. Hun veide de forskjellige hensyn for og i mot, og endte til slutt med å si at hun personlig ville valgt abort.

Nøkkelordet her, foreninger for funksjonshemmede og andre som gikk helt av skaftet etter at svaret var avlevert, er personlig. Hun ville ha valg for seg selv. Ikke for alle andre. Ikke ville hun bestemme seg for å utradere alle med funksjonshemming heller.

Hun svarte med stor forståelse og innsikt at ikke alle har de resursene som skal til for å ta seg av et handicappet barn og i lys av hva som brukes på redde barn med sykdommer, misdannelser osv er det meget lite av det samme når hverdagen setter inn, og foreldrene skal fostre opp barnet sitt. Det er nok av historier om foreldre som har slitt seg ut. Ekteskap som går dukken, øvrige søsken som foreldre ikke får tatt seg tilstrekkelig  av. Eller de tror at de ikke gjør det. Ofte er det samme sak for foreldre neddynget i dårlig samvittighet, frustrasjon, sorg og sinne. 

Det kan virke som om at hver gang det nevnes at man helst ser at man slipper å få et meget hadicappet barn, så har man erklært seg som menneske-hater. Man får følelsen av at man tillegges ønsker om "rensing", "siling av mennnesker". Dette har ikke noe med "utvelgelse" (høres mistenkelig Hitler-aktig ut) å gjøre. Man vil ganske enkelt ikke ta på seg det ansvaret det er å oppfostre et menneske som ikke – langt på vei – kan ta vare på seg selv noen gang. Det er for krevende. Det er er lovlig å velge bort en slik fremtid her i landet.

At man trekker slike svar så langt at man også antyder at hun helst ville bli kvitt alle med funksjonshemninger er er grovt overtramp mot både ministeren og andre som mener det samme som henne.

Det gjør nemlig jeg.

Jeg ville ikke på noe vilkår sette til verden et barn med så store funksjonsfeil at det for alltid ville være avhengig av andre. Og kanskje bare oppleve et liv med medisiner, prøver, operasjoner mv. før det til slutt døde lenger før tiden. Lenge før meg som forelder.

At andre vil velge – VELGE – det motsatte, å ta i mot ethvert barn med åpne armer, står de helt fritt.

Valg slår to veier.

Det må også funksjonshemmede og deres intereresse organisasjoner forstå.

Å gå til angrep på ministeren for noe hun helt klart ikke sa, tjener ikke til noe….Om da ikke å forvirre debatten er å regne med..

 

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00